Jeg var ikke på skolen idag, men føler meg mye bedre nå så skal på skolen imorgen..

Jeg så på en dokumentar idag om Britney Spears, hun har laget den selv. Du får bli med henne i 60 dager og se hvordan hun lever og hvordan hun er mot folkene rundt seg. Hun svarer på alle spørsmål om hvorfor hun barberte av alt håret, hvordan hun taklet bruddet med Kevin osv.. Denne dokumentaren fikk meg til å se henne i et helt nytt lys og den fikk meg til å tenke på mitt eget liv. Ikke det at jeg har noe til felles med Britney men haha...

De første leveårene i mitt liv er det noen andre som har bestemt over, jeg regner med at folkene rundt meg hadde en plan om hvordan de ville jeg skulle vokse opp og hva de ville jeg skulle gjøre i/med mitt liv . Jeg regner også med at jeg ikke har gjort noe av det de ville..Men jeg gjør det jeg vil,jeg fortsetter min livshistorie og gjør den om til min egen.. Det er ikke noen som kan fortelle meg hvordan jeg skal leve eller hva mine synspunkt og valg skal være. Det er det vel ikke noen som har gjort så lenge jeg kan huske. Selfølgelig har foreldre,lærere osv satt grenser og regler men hele veien har jeg hat muligheten til å bryte hver eneste regel og hver eneste grense. Jeg har hatt min del av utrolig dårlig dømekraft, og min del av dårlige valg. Flere kommer det til å bli og etterhvert som jeg blir eldre får mine valg større og større konsekvenser.Valgene blir vanskeligere og det er ikke lengre like lett og gå tilbake og fikse ting. Det er nå jeg skjønner at ved å la meg ha muligheten til å feile oppgjenom mine nå 17 år har det gjort meg sterk nok til å faktisk ta ansvar for handlingene mine , stå for det jeg mener og de valgene jeg tar her i livet. Min familie, mine venner, mine lærere og alle rundt meg har vært med på å gi meg alle de mulighetene jeg trenger for å bli den personen som jeg vil og det gjør de enda. Det går ikke en dag uten at jeg er takknemmelig for at jeg har muligheten til å ta mine egene valg og gjøre feil. Jeg er langt ifra voksen, og voksen blir jeg nok aldri, men jeg er på vei til å bli eldre og jeg begynner å skjønne litt mer..Jeg skjønner nå at hvis du krangler med en venn eller noe pinlig skjer så er det ikke verdens undergang, men en mulighet å vokse og gjøre noe med det. Kanskje den vennen du krangler med faktisk ikke er en god venn og kanskje det pinlige som skjedde faktisk ikke er så pinlig alikevell..Sannheten er at egentlig så er jeg ikke så redd for å gjøre feil lenger for jeg vet at jeg har de rette folkene rundt meg som er klare til å plukke meg opp med en gang jeg faller. Så tusen takk til alle dere rundt meg som jeg er så utrolig glad i. Takk for at dere lar meg feile og hjelper meg å rydde opp igjen uten at jeg en gang trenger å spørre om hjelp..

Da tror jeg at jeg er ferdig med å være dyp for idag.. haha

Dagens:Venner hører hva du sier.Bestevenner hører hva du ikke sier

-Xoxo Christine -